onsdag 11. mai 2011

Studietur til Praha

Klassen vår bestemte seg for å reise til Praha på studietur. Dette viste seg å bli en minnerik og fantastisk tur. Vi besøkte mange fantastiske plasser. En av de plassene som fasinerte meg mest var Mucha museumet. der vi fikk se noen av Muchas originale arbeider.



Mucha
To av Muchas arbeider


Vi var også på besøk i en katedral, den var utrolig vakker både utenpå og inni. Jeg ble veldig fasinert av glass maleriene på vinduene i kirken. Det var til og med et vindu som Mucha hadde laget. Det synes jeg var det peneste. På utsiden av katedralen var det fantastiske sten uthogginger, med utrolige detaljer.




Bilder av katedralen innenfra og utenfra.

Bilder av Muchas glassmaleri og et annet glassmaleri.




Vi var også og besøkte det astronomiske uret i Praha. Det var utroligt pent og det var en slags forestilling hver time der det var noen figurer på bygget dom beveget seg og så var det en mann som sto helt på toppen av bygget og spilte på en trompet. Det var en interessang opplevelse.  


Det Astronomiske uret i Praha.


Så var det den felles middagen med hele klassen da. Det var en opplevelse det. Med magedansere, pirater og folk som sjonglerte med flammer. det var også live musikk. Det var så mye som skjedde hele tiden med mye lyd og show, at vi nesten glemte å spise maten vår. 
Så alt i alt var det en fantastisk og minnerik tur jeg ikke tror noen i klassen kommer til å glemme.



Marimekko


Marimekko er et finsk firma som ble grunnlagt i 1951. De fikk i 1960- og 1970-årene overveldende suksess gjennom sin satsing på design. Grunnleggeren av Marimekko het Armi Ratia og levde mellom 1912 og 1979. Armi Ratia gikk i 1951 inn i tekstilfirmaet Printex og innbød finske designere til å tegne mønstre.
For å lansere tøyene fikk Ratia sydd opp en kolleksjon som ble registrert under navnet Marimekko. Marimekko/Printex ble et begrep som stod for enkle, funksjonelle klær og tekstiler med store abstrakte mønstre i kraftige farger.
Etter en storsatsing på nye fabrikker i 1970-årene fulgte økonomiske problemer i 1980-årene. I 1990-årene hadde firmaet igjen fremgang etter en ny satsing på design, hovedsakelig av klær. 


Marimekkos mest kjente mønster, som blir brukt
 til mer en bare på vegger. Her er det på en kjole.

Her er det samme mønsteret som vist ovenfor på en ku.

Noen av Marimekkos klær. 

Moods of Norway



Bakgrunn

Består av Simen Staalnacke og Peder Børresen. Simen er selvlært designer og har en Master i Marketing mangament fra Australia. Peder er også selvlært innen design og har en Bachelor i Marketing management fra Hawaii. Lanserte herre-merket "Moods of Norway" i 2004. I 2006 lanserte de også egen damekolleksjon. 
Merket selges i mer enn 70 butikker i Skandinavia foruten Spania, Usa og Japan. 


Designerene for Moods of Norway


Selger klær over hele kloden

Til tross for mye snakk om hvor trått det går i den norske motebransjen, finnes det unntak også her, og Moods of Norway er definitivt et av dem. De har økt omsetningen sin fra skarve 400 000 kr i 2003 til nesten 27 millioner i 2007, og har butikker i hele verden. Gründerne bak klesmerket er Peder Børresen og Simen Staalnacke, og med seg på teamet har de også økonomisjef Jan Egil Flo. I tillegg til å ha klær for alle anledninger, selger de også undertøy, og i 2006 lanserte de en egen brillekolleksjon.


En av Moods of Norways mange butikker 


Klær til alle anledninger

På visningen til Moods of Norway kunne du se alt fra joggedresser til coctailkjoler. Variasjonen var stor, og det var noe for nesten en hver smak. Her gikk badetøy, stramme uniformer og festtøy hånd i hånd. Og den sedvanlige Moods-dressen med ruter var selvfølgelig på plass. Fargene gikk stort sett i nøytrale toner, men det var også mer fargerike innslag, med blant annet knallrosa hettegensere. Enten du vil ha en slapp dag på sofaen eller skal ut på byen har Moods of Norway noe du kan føle deg fin i.

Mer enn bare klær

Ikke bare er Moods of Norway et av landets mest suksessfulle klesmerker, det er også ansvarlig for de desidert mest populære visningene under Oslo Fashion Week. Hele 2500 gjester hadde funnet veien til Fabrikkhallen, der visningen fant sted, og kjendisene fant som vanlig veien til første rad. Med artister, kjendiser som modeller og dansere bys det på langt mer enn et tradisjonelt moteshow. Tommy Sharif ga publikum et fengende sang- og dansenummer iført pilotdress. Men de artistene som falt best i smak var ikke spesielt verken tropiske eller elegante. Trøste & Bære dukket nemlig opp og stemte i med ”Drita full før Drøbaksundet”, til stor glede for publikum, som sang med og klappet takten til den store gullmedalje




Designerenes mening om egen stil


Vi kombinerer detaljer fra norsk kultur, historie og kunst med trendsettende klær. Alle produkter kommer med en norsk twist og kombinerer passform og design for ulike sinnsstemninger. Kolleksjonene er delt i tre: «Streetwear» består av t-skjorter, hettegensere og bukser med trykk. «Cocktail moods» er ekstravagante dresser, skjorter og jakker for den internasjonale livsnyter og «Casual moods» er dresser, skjorter og bukser med en norsk undertone




Mote bilde av Moods of Norway sine klær 

Personlig liker jeg Moods of Norway sine klær, fordi de har et helt nytt og anderledes uttrykk. De bruker sterke klare farger og tar i bruk det typisk norske, noe jeg liker veldig godt.



onsdag 16. februar 2011

Che av Alberto Breccia og Hector Oesterheld

Dette er en tegnet biografi av revulosjons helten Che Guevara. Den ble utgitt i 1968 og er noe av det sterkeste og mest interessange jeg noen gang har sett innen tegneseriekunsten. Jeg ble helt fasinert av måten hvert bilde er laget på, hvert bilde er sterkt nokk i seg selv. Det er en klar forskjell i boken om hvem som er de gode og hvem som er de onde i boken. Alberto Breccia har stilisert de onde i denne boken på en slik måte at vi tydelig ser hvem som er ond. Måten den er laget på er med store flater og det ser nesten ut som et maleri hver eneste rute. Den som har tegnet denne biografien er Alberto Breccia men den som har laget manuset til biografen er Hector Oesterheld. Jeg synes dette er en helt fantastisk bok, og jeg måtte kjøpe et eksemplar når vi var og så på utstillingen.

Teknikken er veldig grov, men på samme måte ser det ut som hver eneste strek er plasert der med vilje. Personlig synes jeg denne måten å tegne på gir en sterkere og mer et uttryksfult uttrykk. Noe jeg virkelig har sansen for. Dette er rett og slett noe av det beste jeg har sett innen tegneseriekunsten noen gang.


Utsiden av boken 

Et bilde av en side i boken 
Et av bildene som er inne i boken




Nærbilde 


Honoré Daumier Gargantua

Garantua av Honoré Daumier


Garantua er et av Honoré Daumiers mest kjente verk. Det ble laget i 1831 og skal skildre det store klasseskillet og kongens store makt. Han skal ha måttet sitte i fengsel i seks månender pga. dette bildet. 

Hva ser vi ?

På bildet kan vi se en tykk mann som tydelig er fra den høyere klassen i samfunnet. Mannen skal fårestille kong Louis-Philippe, den siste kongen som fikk styre Frankrike. Man ser også mennesker som "forer" kongen med mat i store sekker. De fattige menneskene ser veldig oppgitt og leie seg ut, mens kongen ser fornøyd ut og sitter å nyter at han blir matet. I bakgrunnen kan vi skimte en by og litt av slottet.
              Dette er en karikatur som setter et komisk preg på hele situasjonen. Navnet Gargantua betyr gigant noe jeg synes er komisk. Bildet forestiller altså klasseskillet som var i Frankrike når kongene satt i sin maktposisjon. Man ser hvor lett det var å leve godt som konge, og hvor slitsomt og hart det var å leve som bønder og å være fattig. Honoré Daumier har fått frem noen utryksfulle mennesker i bildet. Man kan lett se hva de føler og tenker om kongen og styremåten.

Hva er teknikken ?

Bildet er et litografi, altså en grafisk metode. Det er et plantrykk der vann og fett skiller seg fra hverandre og bildet dannes. Det blir trykket i flere eksemplarer. Bildene ble opprinnelig tegnet på litosteiner, og det gjør de fortsatt. Også metallplater og spesiell film blir tatt i bruk i dag.
Hva slags virkemidler har kunstneren brukt ?

Som sagt tidligere er dette en karikatur av kongen. Dette gjør bildet ganske komisk og ironisk synes jeg. Det gjør at vi ser på klasseskillet og situasjonen i Frankriket på en helt ny måte. Daumier regelrett latterliggjør kongen. Ved å bruke karikaturer får man frem det spesielle i personene man tegner. Kongen er stor og folkene er små, og dette viser også at kongen faktisk var stor, ikke fysisk, men makten hans var stor, og folkene var ubetydelige politisk sett, men betydelige for å skaffe mat.  Bildet er laget i gråtoner. Dette viser hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hele situasjonen var ganske grå og trist.
 Gargantua er et realistisk bilde og det illustrerer det virkelige liv. Dette bildet er et typisk bilde fra Realismen.

torsdag 30. september 2010

Modernismen og Funksjonalismen

Funksjonalismen

Den personen som har hatt mest betydning for funksjonalismen er den sveitsisk- franske arkitekten Charles- Eduard Jeanneret bedere kjent som Le CorbusiersHan var den som kom fem til "funkis" stilen innen arkitekturen. Han var med på å danne de 5 punktene som er grunnlaget for  funksjonalismens arkitektur. 

Disse punktene var:

- Skjelett av stålarmert betong
- Flatt tak med terrasse
- Fri invendig planløsning( som betyr at byggets bæresystem er er laget av søyler slik at utvendige og innvendige vegger kan plaseres uavhenging av byggets bærefunksjon)
- Horisantale vindusbånd.
- Den frie fasaden skulle komponeres.


Funksjonalistisk bygg. 

































Historisk

I 1880 årene kom den amerikanske arkitekten Louis Sullivan ut med slagordet, Form follows function. Men det var først ca. 40 år etter at funksjonalismen slo igjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga ny mening og forståelse for arkitektene, og ga dem mer og og større spillerom for kreative uttrykk. Funksjonalismen frigjorde arkitektene fra den historiske og strenge arkitekturen. I Norge slo stilen igjennom i 1920 årene. hovedgrunnen til at funksjonalismen slo igjennom var at den åpnet for nye materialer, som byggematrialer i stål, atålalmert betong, og glass. Og disse nye mulighetene utløste en enorm og ny kreativitet hos den tidens ledene arkitekter. Le Corbusier sammen med Paul Dermée startet i 1920 tidsskriften "Esprit Nouveau" som den dag i dag fortsatt har stor invirkning på arkitektur og kunst med sin grafiske design og layout. På den iternationale utstillingen for dekorativ kunst "L'Exposition Internationale des Art Dekoratif", i Paris i 1926, viste Le Corbusies frem sin byplan for fremtidens by, "Plan Voisin"




Le Corbusiers "Plan Voisin"

















Begrepet 
Selve betegnelsen Funksjonalisme blir brukt på en periode i kunst og arkitektur, der man kvittet seg med unødvendig dekor og gamle stil elementer og ville heller skape noe rent og funksjonelt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten bygget ble formgitt på. Funksjonalismen forenklet for det første formen, men den laget også nye former. Stilen har et veldig forenklet formspråk: store flater, rette linger og geometriskeformer.



tirsdag 7. september 2010

Byplanlegging




Le Corbusier


Le Corbusier mente at new urbanisme og arkitektur overlappet hverandre. han så på teknolgien som en mulighet til å gjenopprette en naturlig og harmonisk levemåte for bymennesket i fremtiden. I 1922 la han frem en ny byplan "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" (samtidens by for tre million mennesker),  der han la vekt på at det skulle være en "grønn by" altså med mye natur rundt og inne i byen. han ville ikke ha en A4 industri by. Måten han ville lage byen på var at han ville lage en geometrisk organisert by, med 24 glass-skyskrapere som skulle være kontorer for samfunnets "hjerner", teknologikere, foretningsledere og bankvirksomheten. På toppen av disse glass-skyskraperene ville han ha flyplasser!, han ville flytte trafikken opp og vekk fra byens inbyggere. rundt om i byen, systematisk oppsatt selvsagt,  skulle det være små lave eneboliger til byens innbyggere.




Le Corbusiers by plan, "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants"






Townscape- bevegelsen

Towsscape- bevegelsen kritiserte funksjonalismens brudd på byens tradisjonelle form. Ideen bak Towsscape- bevegelsen var at de ville beholde den tette byen, de mente at dette både var positivt for en sosialt miljø og levemåte. De hentet inspirasjon fra middelalderbyene. 


Illustrasjon av en middelalder by.

Pragmatisme

 Jeg skal ta for meg WiMBY! i Rotterdam som et esempel til Pragmatisme. Prosjektet WiMBY! - "Welcome into MY Back Yard" var et prosjekt som arbeidet for nyutviklingen av den dattige bydelen Hoogvileit, som ble bygget etter annen verdenskrig. Prosjektet varte far 2001 til 2007, og inkluderte både arkitektur og byplanlegging. Prosjektet samlet hele byen og resultatet ble en by som er populær og bo og arbeide i. 

Bildet er av Samlingshuset i byen og er tatt fra broen som fører til huset.


New Urbanism

New Urbanism la vekt på harmoni, tradisjon og ensartet miliø. Det beste eksempelet på New Urbanism er byen Celebration i Florida, USA som er bygget på 17 og 1800 tallets klassiske idealer. Byen kan minne om koloni byene på slutten av 1700 og begynnelsen av 1800 tallet, med kirken og rådhuset i sentrum. de har også laget en kunstig innsjø. Et intressant fakta er at det er Disneykonsernet som står bak utbyggningen av byen. 

Bildet er et utsnitt av byen Celebration i Florida.



Sammenligning

New Urbanism og Le Corbusiers byplan er like når det kommer til å være strenge og strukturerte i utformingen av byplanen. Det er også mye som er ulikt med dem, men det er en viss sammenheng mellom byplanene deres. De har begge ganske enformede byplaner. En forskjell er at Le Corbousies byplan gikk ut på å bygge høye blokker, og i Celebration i Florida, har de bygget store hus med ca. 2-3 etasjer. Le Corbusies la også veldig mye vekt på at alt skulle være så funksjonelt som mulig, mens New Urbanism la vekt på at det skal være harmoni og tradisjon. 
             Prosjektet WiMBY i Hoogvileit, er en helt annen retning en Le Corbusies og New Urbanism. De legger mer vekt på funksjonaliteten og behovene til brukeren. Det er en ny og revolusjonerende 
tankegang. Det er lov til å tenke fritt og nytenkende. Townscape bevegelsen kan minne lit om prosjektet WiMBY, Townscape- bevegelsen vare n reaksjon på funsjonalismen, og la mye vekt på det sosiale miljøet i en by, noe som funksjonalismen ikke la serlig mye vekt på. 


Faktorer jeg mener er viktige i byplanlegging 

- at det er lagt vekt på funksjonaliteten til byggene i byen. 
- god vei og gate planlegging, med gode kollektiv tilbud. 
- grønne områder rundt om i byen. 
- en viss sammenheng mellom byggenen i byen. 
- god plass til byggene, at det ikke blir helt inneklemt og klaustrofobisk. 
- at sentrale bygg skal ligge slik at det er lett for alle å komme til dem.
- at folkene som skal bo i byen får være med å si hva de mener trengs i byen deres, engasjere inbyggerene, som i prosjektet WiMBY i Hoogvileit. 
- vakre og estetiske bygg. 
- ta vare på noe av det gamle i byen og lag noe nytt ut av det. 
- at det er tilbud for alle type mennesker, innen jobb og fritidsaktiviteter. 
- tenke stort, men praktisk.