Modernismen og Funksjonalismen

Funksjonalismen

Den personen som har hatt mest betydning for funksjonalismen er den sveitsisk- franske arkitekten Charles- Eduard Jeanneret bedere kjent som Le Corbusiers. Han var den som kom fem til "funkis" stilen innen arkitekturen. Han var med på å danne de 5 punktene som er grunnlaget for  funksjonalismens arkitektur. 

Disse punktene var:

- Skjelett av stålarmert betong
- Flatt tak med terrasse
- Fri invendig planløsning( som betyr at byggets bæresystem er er laget av søyler slik at utvendige og innvendige vegger kan plaseres uavhenging av byggets bærefunksjon)
- Horisantale vindusbånd.
- Den frie fasaden skulle komponeres.

Funksjonalistisk bygg. 

Historisk

I 1880 årene kom den amerikanske arkitekten Louis Sullivan ut med slagordet, Form follows function. Men det var først ca. 40 år etter at funksjonalismen slo igjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga ny mening og forståelse for arkitektene, og ga dem mer og og større spillerom for kreative uttrykk. Funksjonalismen frigjorde arkitektene fra den historiske og strenge arkitekturen. I Norge slo stilen igjennom i 1920 årene. hovedgrunnen til at funksjonalismen slo igjennom var at den åpnet for nye materialer, som byggematrialer i stål, atålalmert betong, og glass. Og disse nye mulighetene utløste en enorm og ny kreativitet hos den tidens ledene arkitekter. Le Corbusier sammen med Paul Dermée startet i 1920 tidsskriften "Esprit Nouveau" som den dag i dag fortsatt har stor invirkning på arkitektur og kunst med sin grafiske design og layout. På den iternationale utstillingen for dekorativ kunst "L'Exposition Internationale des Art Dekoratif", i Paris i 1926, viste Le Corbusies frem sin byplan for fremtidens by, "Plan Voisin"

Le Corbusiers "Plan Voisin"

Begrepet 

Selve betegnelsen Funksjonalisme blir brukt på en periode i kunst og arkitektur, der man kvittet seg med unødvendig dekor og gamle stil elementer og ville heller skape noe rent og funksjonelt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten bygget ble formgitt på. Funksjonalismen forenklet for det første formen, men den laget også nye former. Stilen har et veldig forenklet formspråk: store flater, rette linger og geometriskeformer.

Byplanlegging

Le Corbusier


Le Corbusier mente at new urbanisme og arkitektur overlappet hverandre. han så på teknolgien som en mulighet til å gjenopprette en naturlig og harmonisk levemåte for bymennesket i fremtiden. I 1922 la han frem en ny byplan "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" (samtidens by for tre million mennesker),  der han la vekt på at det skulle være en "grønn by" altså med mye natur rundt og inne i byen. han ville ikke ha en A4 industri by. Måten han ville lage byen på var at han ville lage en geometrisk organisert by, med 24 glass-skyskrapere som skulle være kontorer for samfunnets "hjerner", teknologikere, foretningsledere og bankvirksomheten. På toppen av disse glass-skyskraperene ville han ha flyplasser!, han ville flytte trafikken opp og vekk fra byens inbyggere. rundt om i byen, systematisk oppsatt selvsagt,  skulle det være små lave eneboliger til byens innbyggere.

Le Corbusiers by plan, "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants"

Townscape- bevegelsen

Towsscape- bevegelsen kritiserte funksjonalismens brudd på byens tradisjonelle form. Ideen bak Towsscape- bevegelsen var at de ville beholde den tette byen, de mente at dette både var positivt for en sosialt miljø og levemåte. De hentet inspirasjon fra middelalderbyene. 

Illustrasjon av en middelalder by.

Pragmatisme

 Jeg skal ta for meg WiMBY! i Rotterdam som et esempel til Pragmatisme. Prosjektet WiMBY! - "Welcome into MY Back Yard" var et prosjekt som arbeidet for nyutviklingen av den dattige bydelen Hoogvileit, som ble bygget etter annen verdenskrig. Prosjektet varte far 2001 til 2007, og inkluderte både arkitektur og byplanlegging. Prosjektet samlet hele byen og resultatet ble en by som er populær og bo og arbeide i. 

Bildet er av Samlingshuset i byen og er tatt fra broen som fører til huset.

New Urbanism

New Urbanism la vekt på harmoni, tradisjon og ensartet miliø. Det beste eksempelet på New Urbanism er byen Celebration i Florida, USA som er bygget på 17 og 1800 tallets klassiske idealer. Byen kan minne om koloni byene på slutten av 1700 og begynnelsen av 1800 tallet, med kirken og rådhuset i sentrum. de har også laget en kunstig innsjø. Et intressant fakta er at det er Disneykonsernet som står bak utbyggningen av byen. 

Bildet er et utsnitt av byen Celebration i Florida.

Sammenligning

New Urbanism og Le Corbusiers byplan er like når det kommer til å være strenge og strukturerte i utformingen av byplanen. Det er også mye som er ulikt med dem, men det er en viss sammenheng mellom byplanene deres. De har begge ganske enformede byplaner. En forskjell er at Le Corbousies byplan gikk ut på å bygge høye blokker, og i Celebration i Florida, har de bygget store hus med ca. 2-3 etasjer. Le Corbusies la også veldig mye vekt på at alt skulle være så funksjonelt som mulig, mens New Urbanism la vekt på at det skal være harmoni og tradisjon. 

             Prosjektet WiMBY i Hoogvileit, er en helt annen retning en Le Corbusies og New Urbanism. De legger mer vekt på funksjonaliteten og behovene til brukeren. Det er en ny og revolusjonerende 

tankegang. Det er lov til å tenke fritt og nytenkende. Townscape bevegelsen kan minne lit om prosjektet WiMBY, Townscape- bevegelsen vare n reaksjon på funsjonalismen, og la mye vekt på det sosiale miljøet i en by, noe som funksjonalismen ikke la serlig mye vekt på. 

Faktorer jeg mener er viktige i byplanlegging 

- at det er lagt vekt på funksjonaliteten til byggene i byen. 

- god vei og gate planlegging, med gode kollektiv tilbud. 

- grønne områder rundt om i byen. 

- en viss sammenheng mellom byggenen i byen. 

- god plass til byggene, at det ikke blir helt inneklemt og klaustrofobisk. 

- at sentrale bygg skal ligge slik at det er lett for alle å komme til dem.

- at folkene som skal bo i byen får være med å si hva de mener trengs i byen deres, engasjere inbyggerene, som i prosjektet WiMBY i Hoogvileit. 

- vakre og estetiske bygg. 

- ta vare på noe av det gamle i byen og lag noe nytt ut av det. 

- at det er tilbud for alle type mennesker, innen jobb og fritidsaktiviteter. 

- tenke stort, men praktisk.